Ja det sies at diamanter er så, for alltid, men er noe det da? Og slik som jeg presenterte meg i gårsdagens lille introduksjon - som dronningen av Kulturverkstedet, så er vel det med diamanter ganske aktuelt - og noe å leve opp til. For diamanter må man jo være verdig eller? Altså jeg har tatt mål av meg å bli blogger, eller har i alle fall en sterk intensjon om det, hvis dere"der ute" synes det jeg skriver om er interessant nok, og som da må være opp til meg å bevise.
Og ikke før jeg er i gang - har det lille avsnittet som til nå er tastet ned, dukket opp ganske mange tema allerede, så det spørs hvor dette skal ta veien da. Tro om jeg skal prøve samme «taktikk» som i diktene jeg skriver - tørre ha tillit nok til å la de gi seg selv liv… Vel, kanskje det blir en mellomting. Folkens, dette er faktisk litt «spuuki»…det er så mye jeg vil si nå, når jeg først er i gang - og som bare dukker opp, slik at det blir vanskelig å velge, så jeg vil neppe gå tom for tema de neste 100 bloggene…
Så tror at jeg vender tilbake til utgangspunktet med diamantene jeg - og til deres evigvarende rykte…noe som vel både er sant og ikke - alt ettersom man ser på de. Men harde er de og vanskelige å bli kvitt, bokstavelig talt altså. De er jo også transformerte av tidens tann og moder jords formidable trykkammer - slik som vel det meste er. Og som mennesker må de slipes for å få sin form - men det er jo vi som gir diamanter verdien…de takserer ikke seg selv? Men vi mennesker har derimot evnen til å verdivurdere oss selv - så hvordan står det til med din egen indre og kanskje også ytre verdi? Eller venter du ennå på en «takstmann»?
Visste du at alt levende på jorden faktisk er «jord»? Altså vi har alle bestanddelene i oss som også jorden har. Forskjellen er kun en ulik sammensetning - og ganske sikkert er ordene «fra jord er du kommet, til jord skal du bli og fra jord skal du igjen oppstå» kommet derav. Tenker de visste en masse «de gamle» - også om alt dette. Og bokstavelig talt kan både du og jeg nå bli til de diamantene vi egentlig alltid har vært, om vi har skjønt det eller ikke i vår jordiske opplevelse. Kanskje har du fått denne «nyheten» med deg, men siden jeg skrev meg inn på temaet, og vi faktisk i vårt legeme er av samme bestanddeler som jord, kan vi omdannes til en ganske så ekte diamant.
Noen fasineres av tanken og andre vemmes.. noen snakker om etikk etc.. og kan «ho bestemor» stjeles? «Endelig ville noen røve meg og forstå min verdi, vil kanskje noen tenke..» Og hvorfor ikke? Personlig har jeg absolutt ingen problem med hverken det ene eller andre. Men kun en mening om at å «forsøple» ikke er mitt ønske - og faktisk fremdeles oppta ganske mye plass. Noe som bare må bli mer og mer påtrengende å diskutere i årene som kommer. Må tilstå at jeg ser meg selv som en ganske så vakker diamant faktisk…rent bokstaveligtalt også.
Når vi tenker oss om - er det sikkert flere vi har møtt som sikkert kan betegnes som diamanter i våre liv - og som kan føles er «for evig» i våre hjerter og sinn. En av de er min sønn som fylte 33 år i går 26. mars - og som jeg skrev om på min Fb-status. Og jeg er rørt over at på under en time så var det mange, mange hjerter og «likes» og kommentarer. Dette til tross for at han aldri selv kan ha en Fb-profil som «roper ut» bursdager eller annet. Og det virker som om mange også har tatt seg tid til å lese dette mitt ganske så lange innlegg om ham.
Her er det jeg skrev: «I dag - en dag jeg aldri glemmer for 33 år siden kom du, min nest eldste sønn til verden i Kristiansand - men du skulle egentlig ikke sett dagens lys før tidligst 7. mai. Likevel ble denne dagen, dagen som endret mitt liv totalt for du viste deg å bli en av de største velsignelser selv med "mindre håndbagasje enn andre barn på jord"..og rikdommen i bagasjen ble også av et annet og viktigere slag, nemlig læring, tålmodighet, oppvåkning og engasjement med mot og kjærlighet for ditt liv i bunnen. Og kort fortalt er du nå en godt voksen flott ung mann med alt av det beste rundt deg som vi bare kunne drømme om den gang!
Du Robert ble en "veiviser" og inspirasjon både for oss i familien og for mange, mange andre i Norge.. "Vi dannes til mennesker bare ansikt til ansikt, bare hjerte mot hjerte!" Det har ditt liv og vårt "virke" sammen vist.
Må ditt liv fortsette med å sette spor - lenge! Slik som du har det - fortjener alle som har et spesialbehov i sine liv å leve.
Mitt arbeide med å opplyse om deg og dette - erfaringene, er langt fra over. Det er faktisk et skrikende behov der ute blant "Stjernemennesker" som deg og de som skal bevilge og tilrettelegge! Jeg tenker at du ved ditt liv viser en høyst farbar vei inn i fremtiden slik at alle blir beriket - også kommunene rundt om, og ikke motsatt som kanskje mange tror.
Ja jeg er takknemlig for at akkurat jeg fikk lov å bli din mor! I mitt hjerte gratulerer jeg deg med dagen selv om du aldri kan lese eller helt forstå hva det betyr, det å bli ett år eldre...du er så heldig at du bare ER, du! Fortsett med det! Det viktigste er å vite at du har et godt, fredfullt og fullverdig liv! Beste hilsener fra din mor!»
Jeg vil ganske sikkert komme tilbake til dette temaet med Robert som utgangspunkt i en blogg siden engang - noe som også ble et solid springbrett til alt jeg siden har gjort og skrevet - om enn ikke direkte relatert til denne typen omsorg. Men Robert var og er en av de vakreste og mest klart-skinnende diamanter og av aller største verdi for mitt liv.
Men selvsagt, de andre av mine barn, er også diamanter, men har en annen «sliping», glans og styrke - noe de også har måttet bruke, denne sin styrke, når man har en bror det er utfordrende å vokse opp sammen med. Og styrken er ikke minst kjærlighetens-styrke.
Så hva er vel diamanter egentlig - annet enn verdien vi gir dem, og heldigvis står vi fritt til å se, om vi vil, verdiene vårt eget liv, ikke minst i DEG selv, den DU er - og i de vi er sammen med. Den verdien som finnes i hjertet - men også som eiendeler i ditt liv og ditt hjem, om det enn ikke er dyre ting, kunstverker eller prangende flott - eller at alt er slik du aller helst ville det skulle være. Verdien i det vi tross alt har - for sannheten er - at det er alt som ER…akkurat NÅ! Hva som er i en fremtid er for de fleste av oss skjult - og det er jeg takknemlig for… Hadde jeg visst for mye om hvor min vei ville kunne føre meg, hadde jeg kanskje valgt noe bort, noe annerledes.. og da ville jeg i dag, ikke kunne skrive dette, eller ha møtt deg som leser denne min blogg - enten via ordet eller i livet.
Til slutt sier jeg meg enig i denne gamle sangens ord: «Gå inn i din stue hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjært, du må ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting…»
Ha en fortsatt velsignet, jorda, verdifull og nær påskedag - og kveld!