Påskemorgen i strålende solskinn og god form - jeg og min "God Jul kaffe-kopp"... Men tenker at det er med kopper og krus som det er med mennesker, man liker de av grunner som ikke alltid er lett å forklare. Kanskje er noen "rare", ikke tidsriktige, spesielt vakre, flinke eller har brister, sår og skår, kanskje også ganske "uperfekte"...men likevel, man kan ikke annet enn å elske dem. Og det føles veldig ålreit' - som denne morgenen med min gode kaffekopp og naturens vakre isskulpturer utenfor mitt kontorvindu, dryppende - og snart borte, syngende slik som "Englene i sneen synger uten ord. Og når våren kommer går de uten svik og uten spor....."
I motsetning til mennesker og kaffekopper, så kommer de alltid tilbake. Det finnes bare en kopp, som denne min "God Jul kopp". Når den endag ikke lengre orker holde ut med min kaffe og meg, vil jeg savne den veldig - men om bare hanken går, skal den bli til en "God Jul blomsterpotte". Det er alltid en plass til det og de man er glade for å ha fått i livet. Ha fortsatt fine påskedager!